ProDykk BLOGG: PADI Pro i Asia - snipp, snapp, snute

Calanggaman island, Filippinene

Hele åtte måneder er gått siden vårt forrige dykk på Svestad. Siden den kalde november ettermiddagen har vi dykket med mange forskjellige sentre i Thailand, Malaysia, Kambodsja og Filippinene. Noen av dem har vi også jobbet for, og det har vært ekstremt lærerrike måneder. Nå er det snart på tide å reise hjem, noe som er både trist og godt. Vi forlater mange nye venner og kollegaer. Noen skal snart reise hjem til sin del av verden også, andre har funnet sitt nye hjem på en strand nærmere ekvator. For oss har det vært et privilegium å være gjestearbeider i et tøft marked der andre er avhengige av å tjene til sitt daglige brød i år etter år. Vi er bare innom, suger opp erfaring og eventyr, før vi drar hjem til den trygge hverdagen i verdens rikeste land. Det har vært en øyeåpner å jobbe i Asia med asiatisk arbeidskultur, -arbeidsmiljølov og -lønn. Dette er ingen tilværesle for folk som ikke vil skitne til lankene sine eller "er dykkeinstruktør, ikke rengjøringsassistent".

Magne og fornøyd prøvedykker i Thailand

Å jobbe med dykking innebærer veldig mye annet enn dykking. Selvsagt har vi vært mye under vann, men mesteparten av arbeidstimene går med til alt mulig annet. Vi har fått god trening i salg og PR, vedlikehold, bæring, sjauing, renhold, organisering, rydding, kundeservice ved siden av ren turistledervirksomhet. Linn har sågar blitt en kløpper i snorklingsguiding, for ikke å snakke om guidede turer på fremmede strender der vi ikke har vært før selv. Alt med et smil om munnen, selvsagt. Vi har vært på store sentre med flotte butikker, og på små sentre med en bod på en strandbar. Vi har jobbet i bassenget på luksushoteller, og på stranden med backpackere. Som oftest har det vært 12-14 timers arbeidsdager med muligheter for en dag fri i uken. Og det har vært fantastisk! Og frustrerende! Og vidunderlig slitsomt! Hadde vi hatt muligheten ville vi selvsagt gjort det igjen. Vi har sett ting vi aldri hadde hørt om før vi dro, snakket med mennesker vi aldri ville ha oppsøkt på gata og dratt til rare små steder der man bare drar for å dykke og ikke noe annet. Sukk, vi vil savne det!

Trofaste og pålitelige følgesvenner fre Prodykk.

Å være "PADI Pro" i et marked nærmest mettet av divemastere og instruktører har gitt oss noen uventede utfordringer underveis. Flere av dykkesenterne vi har vært innom er høyst profesjonelle, og opererer innenfor rammer som er mer restriktive enn PADIs egne. Imidlertid er det ikke tvil om at det finnes råtne kokosnøtter i palmene her nede. Det krever sin mann/ kvinne å stå på sikkerhetskravene når arbeidsdagen har et så høyt tempo at PADIs standarder kun betraktes som veiledende. Det er et ekstremt inntektsfokus i denne bisnissen; ikke bare for profitt, men rett og slett for å overleve. Det forventes at du drar inn inntekter til firmaet, og det betyr fulle grupper og kurs uavhengig av vær og føreforhold. Siden vi ikke har vært 100% avhengige av vår dykkerinntekt, har det nok vært lettere for oss å holde på våre standarder. Men vi har bevitnet en del direkte uforsvarlige handlinger begått av andre "profesjonelle", alt fra å forlate panisk førstegangsdykker alene i overflaten, til OW- elever på sandbunn på 24 meter dybde. Noen ganger har det til og med vært flaut å ta med betalende kunder på "dykkebåten", eller dele ut utstyr som så vidt sitter sammen. Og så er det fryktelig pinlig å lære OW elever å lukte på luften når tankene du tilbyr stinker kjemikalier. For ikke å snakke om når du slutter å bekymre deg for AT dine medarbeidere røyker foran kundene, og heller bekymrer deg for HVA de røyker foran kundene.

Green turtle

Tigertailed sea horse

En av de viktigste tingene vi har lært er at vi har fått god oppdragelse på Prodykk, og at vi har all grunn til å stole på oss selv og vår dømmekraft. Vi er glade for at vi har tatt de fleste av kursene våre i Norge, og at vi har hatt muligheten til å være i et kunnskapsrikt og inkluderende miljø som finnes på Svestad Brygge. Sjøgresset er slett ikke alltid grønnere på den andre siden av jordkloden. Ja visst har fisken andre farger her, og artsmangfoldet er større. Men vi har fremdeles noen av våre beste dykkeopplevelser langs norskekysten, pluss at noen av de beste dykkesenterne vi har vært på ligger i kjøreavstand fra Oslo. Dette kan selvsagt fremstå som "selv-trøste-prat" nå som vi snart drar hjem, men det er faktisk få steder i verden som har vår ville kystlinje og urørte natur. De "øde paradisøyene" vi har vært på har ikke vært så øde allikevel, og all søpla og kloakken har ofte fordervet paradisopplevelsen. Jeg tar et kaldt og spontant tørrdraktsdykk på Verdens Ende når som helst fremfor et tropisk dykk på et par av de "paradisøyene" vi har vært på. Dessuten spiller de ikke Bob Marley over alt, og det er færre sandfluer i Tønsbergsområdet. Samtidig er det himmelsk å ha fått oppleve stimene ved Sipadan, fargemagien på Bida øyene, skjønnheten i Koh Haa Lagoon, makrolivet ved Mabul og Thresher Sharken på Malapascua. Og nå avsluttes eventyret vårt med en liten dykkeferie på Palau. Ses på Prodykk i august!

Magne og Linn