SAHWAHTDEE KHA(P)

....eller hallo for de som ikke er så bevandret i thai. (Ikke det at vi snakker så mye thai heller. Nå har vi vært her i snart seks uker og har blitt kløppere i svorsk!) Her følger et reisebrev fra Prodykkere i midlertidig eksil, for tiden i Ao Nang Thailand.

En ting må fastslås med en gang; Livet som "profesjonell dykker" i Asia er ingen dans på vannliljer. Det er hardt arbeid, ofte 12-13 timer om dagen og 7-9 dagers arbeidsuke. Når det er sagt, har vi ikke angret ett sekund. Selv ikke da Magne ble matforgiftet og ikke kunne spise på en uke, eller da Linn skrekkslagen måtte innse at man ikke kommer utenom å kjøre motorsykkel her. Trafikken kan man forøvrig skrive en egen avhandling om. Har ikke tenkt til å komme nærmere inn på det her, annet enn å videreformidle at du som farang (hvit) motorsyklist ALLTID har vikeplikt. Da ordner (nesten) alt seg.

Dagene starter stort sett klokken 6. Da ringer vekkerklokken i den lille leiligheten vi leier utenfor byen. Vi kaster i oss noe frukt og yoghurt, før vi farter videre til dykkesenteret der vi får utdelt dagens gjestepapirer og pakker dagens utstyr. Så ned på stranden for å ta imot gjester, for så å frakte både personer og gods ut på dykkebåten. Instruktør Magne har mye Discover Scubadiving, mens Linn gjør guidede turer. Forøvrig litt snodig å gjøre guidede turer på steder du aldri har vært før, spesielt når de du "guider" har vært der mange ganger tidligere og tilbyr seg å vise deg :-) Vi møter masse søte, inspirerende, entusiastiske, hyggelige, erfarne og uerfarne dykkere hver dag. De hjelper oss å huske hvor deilig det er å dykke, og hvor flott det er å oppdage nye ting under vann. For vi blir jo litt vel vant her nede: havet vrimler av lionfish, puffere, boxfish, nakensnegler, murener, leopardhai og alle fiskene fra akvariet. Det er godt å komme opp fra et (for oss) hverdagslig dykk, og møte ekstatiske rop og lovprisninger fra turistene fra nord.

Ellers er hverdagene fylt med rariteter og oppdagelser, vi lærer noe nytt hele tiden. For eksempel at det ikke er en selvfølge at doktoren har taushetsplikt; han forteller gjerne sjefen din at du har vært der og hvorfor. Eller at longtailbåten som har plass til 10 personer på onsdag, kun har plass til 8 på fredag (selvsagt!). Dessuten er det umulig å spørre om veien, for thaier kan aldri si "vet ikke", da mister de ansikt. Alle bare smiler og peker i en eller annen himmelretning, og så ender det med at man kjører rundt i sirkel og får snakket med masse velvillige (men lite hjelpsomme) hyggelige folk. Må også fortelle at vi en stund hadde en ufin kloakkstank på badet, noe vi informerte landlord om pr sms. Fikk følgende svar: "LINN, you have to open window!" Kultur er morsomt, vi kommer sikkert til å lære mye mer i ukene som kommer. Og da skal vi fortelle dere om det :-)